vokse

From Old Danish waxæ, from Old Norse vaxa, from Proto-Germanic *wahsijaną, from Proto-Indo-European *h₂weg-.

vokse

1. to grow

From voks +‎ -e.

vokse

1. to wax

From Old Norse vaxa.

vokse (imperative voks, present tense vokser, simple past vokste, past participle vokst, present participle voksende)

1. to grow (get bigger)

• kortvokst
• penger vokser ikke på trær
• viltvoksende

• veksa, vekse (Nynorsk)

From the noun voks.

vokse (imperative voks, present tense vokser, simple past and past participle voksa or vokset, present participle voksende)

1. to wax (something: with wax)

• voksing

• voks (wax)

• “vokse” in The Bokmål Dictionary.

• voksa

From the noun voks

vokse (present tense voksar, past tense voksa, past participle voksa, passive infinitive voksast, present participle voksande, imperative voks/vokse)

1. to wax (apply wax to something)

• voksing

• voks

• “vokse” in The Nynorsk Dictionary.