søker

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From søke + -er

Noun

søker m (definite singular søkeren, indefinite plural søkere, definite plural søkerne)

  1. an applicant
  2. a viewfinder (e.g. on a camera)

See also

  • søkar, søkjar (Nynorsk)

Etymology 2

Verb

søker

  1. present of søke

References


Norwegian Nynorsk

Verb

søker

  1. present tense of søka and søke
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.