sjansen

Dutch

Etymology

Pronunciation
  • IPA(key): /ˈʃɑn.sə(n)/

Verb

sjansen

  1. (informal) to flirt

Inflection
Inflection of sjansen (weak)
infinitive sjansen
past singular sjanste
past participle gesjanst
infinitive sjansen
gerund sjansen n
present tense past tense
1st person singular sjanssjanste
2nd person sing. (jij) sjanstsjanste
2nd person sing. (u) sjanstsjanste
2nd person sing. (gij) sjanstsjanste
3rd person singular sjanstsjanste
plural sjansensjansten
subjunctive sing.1 sjansesjanste
subjunctive plur.1 sjansensjansten
imperative sing. sjans
imperative plur.1 sjanst
participles sjansendgesjanst
1) Archaic.

Norwegian Bokmål

Pronunciation

Noun

sjansen m

  1. definite singular of sjanse

Norwegian Nynorsk

Noun

sjansen m

  1. definite singular of sjanse
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.