rygge

See also: Rygge

Danish

Noun

rygge c

  1. plural indefinite of ryg

Norwegian Bokmål

Etymology

From the noun rygg

Verb

rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)

  1. to back, reverse, to go / move backwards
    • Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse.

References


Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From the noun rygg

Pronunciation

  • IPA(key): /²rʏɡːə/

Verb

rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg/rygge)

  1. to back, reverse
  2. to go / move backwards

References

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.