høyra

• høyre
• (former reform[s] only): høra, høre

From Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną, from Proto-Indo-European *h₂ḱh₂owsyéti. Akin to English hear.

• IPA^(key): /²hœʏrɑ/

høyra (present tense høyrer, past tense høyrde, past participle høyrt, passive infinitive høyrast, present participle høyrande, imperative høyr)

1. to hear

   Eg høyrde kva dei sa.

   I heard what they said.

2. hear, get to know

   Eg høyrer at det ikkje gjekk so bra?

   I hear that it didn't go too well?

høyra til

1. to belong (to)

   Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.

   These parts of the country belong to the rebels.

• “høyra” in The Nynorsk Dictionary.