engelsk

Danish

Pronunciation

  • IPA(key): /ɛnɡəlsk/, [ˈɛŋˀəlsɡ̊]

Noun

engelsk n

  1. English (the language)

Derived terms

Adjective

engelsk

  1. English (of or pertaining to the English language; of or pertaining to England)
  2. (nonstandard) British

Inflection

Inflection of engelsk
Positive Comparative Superlative
Common singular engelsk 2
Neuter singular engelsk 2
Plural engelske 2
Definite attributive1 engelske
1) When an adjective is applied predicatively to something definite, the corresponding "indefinite" form is used.
2) The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Synonyms


Norwegian Bokmål

Pronunciation

Etymology 1

From Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

Adjective

engelsk (neuter singular engelsk, definite singular and plural engelske) (comparative mer engelsk; superlative mest engelsk)

  1. English, someone or something from England, sometimes used instead of britisk (someone or something from Great Britain).
    Vi har fått to engelske utvekslingsstudenter i klassen vår.
    We've received two English exchange students in our class.
Derived terms

Etymology 2

Noun formation of engelsk (adjective).

Noun

engelsk m (definite singular engelsken) or engelsk n (indeclinable) (uncountable)

  1. English (the language)
    Snakker du engelsk?
    Do you speak English?
  2. English, school subject, English homework
    Hvilken karakter har du i engelsk?
    What's your grade in English?
    Kan ikke komme, jeg må gjøre ferdig engelsken.
    Can't come, I got to finish my English homework. (literally: "I have to finish the English")
Derived terms
  • afrikansk-engelsk, afrikansk engelsk
  • amerikansk-engelsk, amerikansk engelsk
  • anglo-engelsk
  • australsk-engelsk, australsk engelsk
  • barbadisk-engelsk, barbadisk engelsk
  • britisk-engelsk, britisk engelsk
  • canadisk-engelsk, canadisk engelsk
  • engelsk-engelsk, engelsk engelsk
  • gammalengelsk
  • gammelengelsk
  • indisk-engelsk, indisk engelsk
  • irsk-engelsk, irsk engelsk
  • jamaicansk-engelsk, jamaicansk engelsk
  • jamaikansk-engelsk, jamaikansk engelsk
  • kanadisk-engelsk, kanadisk engelsk
  • mellomengelsk
  • moderne engelsk
  • newzealandsk-engelsk, newzealandsk engelsk
  • nyengelsk
  • nyere engelsk
  • nyzealandsk-engelsk, nyzealandsk engelsk
  • pakistansk-engelsk, pakistansk engelsk
  • skotsk-engelsk, skotsk engelsk
  • sørafrikansk-engelsk, sørafrikansk engelsk

References


Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

Adjective

engelsk (indefinite singular engelsk, definite singular and plural engelske, comparative engelskare, indefinite superlative engelskast, definite superlative engelskaste)

  1. English, someone or something from England, sometimes used instead of britisk (someone or something from Great Britain).
    Vi har fått to engelske utvekslingsstudentar i klassen vår.
    We've received two English exchange students in our class.
Derived terms

Etymology 2

Noun formation of engelsk (adjective).

Noun

engelsk m (definite singular engelsken, uncountable)

  1. English, the language.
    Snakkar du engelsk?
    Do you speak English?
  2. English, school subject, English homework
    Kva for slags karakter har du i engelsk?
    What's your grade in English?
    Kan ikkje komme, eg må gjere ferdig engelsken.
    Can't come, I got to finish my English homework. (literally: "I have to finish the English")
Derived terms

References


Swedish

Etymology

From Old Norse engilskr, enskr, "English", from Old English Englisc, from engle, angle, "Angles".

Pronunciation

  • (file)

Adjective

engelsk

  1. English; of or pertaining to England. Commonly used instead of brittisk (of or pertaining to Great Britain).

Declension

Inflection of engelsk
Indefinite Positive Comparative Superlative2
Common singular engelsk mer engelsk mest engelsk
Neuter singular engelskt mer engelskt mest engelskt
Plural engelska mer engelska mest engelska
Definite Positive Comparative Superlative
Masculine singular1 engelske mer engelske mest engelske
All engelska mer engelska mest engelska
1) Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.
2) The indefinite superlative forms are only used in the predicative.

Derived terms

See also

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.